Når maten minner oss på hvor den kommer fra

Jeg har jobbet som daglig leder i fastfood-bransjen i over et tiår. Jeg har sett matproduksjon fra innsiden – fra leveranser og rutiner, til kvalitetskontroller og ferdige måltider servert over disk. Og gjennom alle disse årene har det vært én ting jeg alltid har vært oppriktig stolt av: at ferske grønnsaker , kylling og kjøtt har vært produsert av norske bønder.

Jeg vet hvor maten kommer fra. Jeg vet hvem som står bak. Og jeg vet hvor mye arbeid, kontroll og ansvar som ligger i hvert eneste ledd før maten havner på tallerkenen.

Samtidig har jeg også sett noe som har gjort meg urolig. Når kunder blir helt fra seg fordi det ligger en liten sandkorn i salaten. Eller når noen reagerer sterkt fordi en kyllingnugget eller et stykke kjøtt inneholder en sene. Jeg fraskriver meg ikke ansvaret restauranter har for hygiene, vask og kontroll – det ansvaret er reelt og viktig. Men jeg har likevel kjent på en uro over reaksjonene.

For i en verden der alt skal være perfekt, polert og friksjonsfritt, har vi kanskje kommet litt for langt bort fra virkeligheten. Grønnsaker vokser i jorda. Jorda er levende. Den inneholder sand, jord og liv. Når maten er fersk og kortreist, kan det faktisk følge med et lite spor av der den kommer fra.



Det samme gjelder kjøtt. Kyllingnuggets er ikke et kunstig produkt løsrevet fra naturen – de er laget av kylling. Et levende dyr. Et ekte vesen med muskler, sener og struktur. Når en sene dukker opp, er det ikke et tegn på dårlig kvalitet. Det er et tegn på at maten faktisk kommer fra et dyr, ikke fra et laboratorium.

Jeg har flere ganger tatt meg i å lure på: Hvordan forklarer man dette til kunder? Hvordan forklarer man at dette ikke er feil – men virkelighet? At maten vi spiser har en opprinnelse, og at den opprinnelsen noen ganger minner oss på nettopp det?


Det er som om vi har glemt sammenhengen. At grønnsaker vokser i jorda. At dyr lever før de blir mat. At mat ikke bare er et produkt, men en del av et større kretsløp.

For meg har denne erfaringen vært med på å forme hvordan jeg ser på mat i dag. Med større respekt. Med mer forståelse. Og med en sterkere bevissthet rundt hva vi forventer – og hva som faktisk er naturlig.

Å velge norsk matproduksjon betyr å velge kvalitet, dyrevelferd og kontroll. Men det betyr også å akseptere at maten er ekte. Litt uperfekt. Levende. Akkurat slik den skal være.

Ekte mat bærer spor av der den kommer fra – og det er ikke noe å være redd for.


Forrige
Forrige

Jordekke i et permakulturperspektiv

Neste
Neste

Dagens ovnsbakte middag